Svømmere med store ambisjoner
Sammen med NHF bladet Grenseløs har vi besøkt Drammen svømmeklubb og møtt noen av landets beste funksjonshemmede svømmere. De 17 år gamle treningskameratene Mina Marie Heyerdal Klausen og Andreas Bjørnstad har begge CP (Cerebral Parese) og store ambisjoner. Målet er VM i Glasgow 2015 og Paralympics 2022 i Rio, men først er det junior NM i november. For å komme dit legger de ned ufattelige med km/mil i bassenget, hver dag, hele året. Det må til for nivået i handikapsvømming i Norge er ekstremt høyt.
Forbilder
Forbildene er Alexander Dale Oen og Sarah Louise Rung og Drammens svømmeklubbs egen, Alexander Sire. Begge skryter av miljøet i svømmeklubben og treneren Ronny Skålien.
– Han gir oss et skikkelig ”spark bak” og lar oss få høre det om vi ikke gjør jobben vår, sier de og ler.
Tilfeldig
For Andreas sin del så var det helt tilfeldig at han begynte med svømming. Og Mina Marie forteller at det var nettopp Andreas som er årsaken til at hun begynte.
– Jeg leste en artikkel om Andreas vinteren 2009 og det fattet min interesse. For funka det for han, så funker det jo for meg, tenkte jeg. Så året etter stupte jeg uti det, og det har jeg ikke angret et sekund på, sier Mina Marie.
Gode ambassadører
Andreas og Mina Marie er gode ambassadører for svømmesporten. De er klassekamerater på Drammen Toppidrett, de trener sammen og er også sammen på landslaget.
– Vi er gode venner og henger sammen fra seks om morgenen til syv om kvelden. Nesten som et søskenforhold, sier Mina Marie.
Tidligere har begge drevet med fotball, håndball snowboard og bordtennis før de satset alt på svømmesporten.
Andreas forteller at han har deltatt på Barnas Ridderuke på Beitostølen, og ser tilbake på den uka med stor glede.
– Jeg føler meg mindre handikappet i vann enn jeg gjør på land. Her konkurrerer jeg på lik linje med de andre i klubben og slår de også, sier Andreas og ler.
Treneren legger til at Andreas for øvrig en av de raskeste i klubben, og skryter av innsatsen disse legger ned. Han forteller at klubben har en toppsvømmer til, Ingrid Djupskås som dessverre ikke var med i dag.
Perset
– Som funksjonshemmet følte jeg meg aldri god nok i andres øyne. Ble alltid tatt ut sist og det var ikke artig. Svømmesporten har gitt meg en god mestringsfølelse og god selvtillit. Og svømming er trening for hele kroppen, som er godt å ha med seg også utenfor bassenget, forteller Mina Marie.
Trass deres unge alder har de flere gode prestasjoner og se tilbake på. Mina Marie glemmer ikke EM i 2011 og 100 meter bryst.
– Her perset jeg med 4 sekunder i forøket og med 1 sekund i finalen. Det var helt sykt, sier hun. Og legger til at Paralympics i London er et godt minne. Mye erfaring som hun har tatt med seg videre.
Andreas har EM i sommer som et høydepunkt, selv om han ikke husker noen ting fra konkurransen.
– Jeg var i god form og pushet meg selv, det var sinnssykt slitsomt. Når jeg slo inn så var jeg helt tom og det første jeg spurte om var hvilken plass jeg kom på. Treneren var over seg og kunne fortelle at det ble en sølvmedalje. Det var stort og i tillegg perset jeg på samtlige distanser og det gir motivasjon, sier han.
Sponsorjakt
Begge får dekket noe av satsingen sin gjennom klubben og Olympiatoppen. Nå har de også fått mulighet til å skaffe egne sponsorer. Og begge er nå på sponsorjakt.
– Er det noen firmaer der ute, som vil være med, så ta gjerne kontakt med oss, sier de.
Bli med
Og de har en oppfordring til andre unge med funksjonsnedsettelser.
– Ta gjerne kontakt med oss i Drammen svømmeklubb. Det er fantastisk inkluderende klubb og vi skulle ønske flere treningskamerater, sier de. Mina Marie legger til at særlig gutter hadde vært fint, mens Andreas rister på hodet og ler. Nå er det hjem og spise og sove før en ny trenings- og skoledag begynner for denne energiske og muntre svømmeduoen.
Takk til foreldre
Helt til slutt ønsker de å takke foreldrene som har stilt opp, gitt de muligheter og latt de få prøve seg.
– Mange barn og kanskje spesielt funksjonshemmede får alt tilrettelagt, det er ikke bra. Våre foreldre lot oss få prøve på ting selv. Uten den støtten og oppbakkingen så hadde vi ikke drevet med dette og fått oppleve så mye, sier Andreas og Mina.
Tekst og foto Jan Arne Dammen